Bibliotekets historie

De første 67 årene (1891-1958)

Av Edith Norman

I november 1891 lot postmester Jessen, overlærer Coucheron, adjunkt Schneider, cand.mag. H.C. Blom og adjunkt Coll utgå en innbydelse til et møte for å stifte et bibliotek for Skien by. Skiens off. Biblioteks første styre bestod av følgende: Adjunkt Coll, overlærer Coucheron og adjunkt Schneider. Adjunkt Coll var byens første bibliotekar og innehadde denne stilling til 1904 da han flyttet fra byen. Som bibliotekstyrets første formann ble valgt overlærer Coucheron. De intitusjoner som finansielt støttet opp under biblioteket de første årene, var fortrinnsvis Skien Sparebank og den private brennevinshandel, eller senere Backe & Vauverts fond. Statstilskott ble tilstått biblioteket første gang i 1896, og var da kr. 200,- mot i dag kr. 10.000,-. Biblioteket ble således i de tidligste år drevet med private midler, og gikk først over til å bli en helt kommunal intitusjon i 1946.

Det var ikke mye man hadde å by publikum på da biblioteket åpnet. I den første katalogen er oppført 1200 bind, og utlånstiden var 2 ganger ukentlig, 1 1/2 time hver gang. År 1911 viste en del oppgang i utlånet. Dette skyldtes del utvidet utlånstid, nå 2 timer 3 ganger ukentlig, dels økning av bokbestanden gjennom gaver og leilighetskjøp, og dels større lokale. Opprinnelig holdt biblioteket til i det lille rommet i Skiens festivitetsbygning til venstre for hovedinngangen. I 1906 ble det klaget bitterlig over plassmangelen med det resultat at det ble nedsatt en kommunal kommité for å drøfte planer om fellesbygning for muesum og bibliotek. Dette byggeprosjektet ble aldri realisert. Endelig leide man så i 1910 det nåværende utlånslokale i festivitetsbygningen.

Allerede 3 år etter at biblioteket hadde flyttet, meldte igjen kravet seg om bedre plass. Arkitekt Karsten utarbeidet da en tegning for nybygg. Biblioteket skulle plasseres der Parkbiografen nå står, og kommunen sa seg villig til å overta oppførelsen. Imidlertid dukket andre planer opp og forskjøv denne plan. Skien Sparebank forærte byen en tomt nord for kirken til oppførelse av bibliotek og parkanlegg. Bystyret besluttet å benytte overskuddet av de daværende 2 kinematografers drift til det nye bibliotekbygg, og arkitetktene Bjercke & Eliassen ble tilkjent 1. premie for sitt utkast til et tidsmessig bibliotek med plass for 150.000 bind.

Ingen av disse planer ble noensinne realisert. Man måtte innstille alt videre arbeid i denne sak på grunn av dårlige tider.

Helt fra kommunen i 1946 overtok biblioteket, og dermed ansvaret for den videre drift, har lokalspørsmålet stått i forgrunnen. Man hadde i årene etter krigen planer om å bygge et stort samfunnshus for Skien. I dette samfunnshus skulle også Skiens off. Bibliotek få sin rettmessige plass. Men som så ofte før var det også denne gang pengene det strandet på. I dag står man atter foran en ny løsning i form av et mer beskjedent bygg.

Til tross for alle vanskeligheter bibliteket har hatt å stri med, er det likevel gledelige ting og fremgang å spore. I 1953 ble det således besluttet å opprette heldagsstilling for en fagutdannet bibliotekar. Utlånstiden er på linje med biblioteker av samme størrelsesorden i landet, og de årlige tilskott fra stat og kommune har steget betraktelig. Skiens off. Bibliotek har likevel mye å ta igjen før det kan fungere helt tilfredsstillende. Men mye vil være vunnet om man kan finne en endelig løsning på bibliotekets lokalproblemer. Da vil sikkert rike arbeidsår gi velsignelse til det kulturelle arbeid i Ibsens by.

Hentet fra: Skien gjennom 600 år : byhistorisk utstilling, 1958 ved Halvor Landsverk.

Nye biblioteklokaler i Skien (1963)

Av sjefsbibliotekar Eli Knutsen

Etter 70 års ytterst trangbodd tilhold i Skiens Festivitetslokales gamle bygning, kunne biblioteket 19. april i år ta i bruk eget nybygg i Skistredet 12. Bygningen har fått en god beliggenhet med tomtegrense til et større parkområde med vakre gamle trær. Når den detaljerte utbyggingsplan som foreligger for dette området i sin helhet er realisert, vil Skien her få et kultursentrum med samfunnshus og en rekke skoler. Biblioteket har nå en gunstig utgangsposisjon for samarbeid med disse institusjonene.

Fra det tidligeste planleggingsstadium og videre gjennom hele byggeperioden har en byggekommité og arkitekter hatt nyttig kontakt med Statens bibliotektilsyn. Høsten 1959 foretok medlemmer av byggekommitéen, arkitekter og konsulenter en studiereise til Göteborg hvor de nye bibliotekfilialene ga impulser og inspirasjon.

Biblioteket har en samlet gulvflate på ca. 915 m2 med en fullt utbygget underetasje delvis beliggende over terreng og hovedetasje. Til dette kommer et takoppbygg som gir plass for avtrekksvifter og klimatoraggregat for ventilasjonsanlegget. Bygningen er utvendig og innvendig oppført med tegl vegger.Synlig sokkel er kledd med skifterheller. For takoppbygget har en utvendig valgt kopperkledning. De fleste tak i publikmsrom og kontorer har akustisk panel, såkalt "Dæmpa" (fra Ikas). Innvendige vegger i takoppbygg og himling i biblioteksalen er utført i gran listepanel, spikret opp med kopperstift. Gulvbelegget er linoleum (Krommenie Marmoleum) i en lys grågrønn tone, en praktisk farge.

Samtlige vinduer er koplete vippevinduer av typen "Eska" og utført i furu. Dørene er i eik.

Hovedinngangen er lagt til underetasjen og har glassdørparti i massiv eik med sidelys og overlys. En monter i vindfanget ser ut til å virke som det rene drivhus for et stadig frodigere blomsterarrangement.

Til venstre for vestibylen ligger to møterom (hver på ca. 18 m2) som etter behov kan brukes atskilt eller under ett.

Fjernsynsapparat, brakt med som "klave" fra det gamle biblioteket, har fått plass i det ene møterommet, og via luke fra et tilstøtende maskinrom har en mulighet for filmframsyning, etc. Møterommene er utstyrt med dypgrønne veggtavler, arbeidsbord konstruert i sortlakkert firkantrør med eik plater har stoler av typen "City", en behagelig og etter sigende en anatomisk riktig utformet stol i presset eikefinér på forniklede stålbein. Disse typene er forøvrig brukt i alle publikumsavdelinger som arbeidsbord og -stoler. Omkring 24 personer vil få plass i møterommene, som også har egen garderobe og atkomst til et tekjøkken, moderne utstyrt med kokeplate, termobenk og overskap for servise.

Til underetasjen er også publikumstoaletter og selvsagt tilfluktsrommet lagt, mens det øvrige areal opptas av bokmagasin (ca. 175 m2) og garasje (37 m2). Ved vindusvegg i magasinet har en fått to gode arbeidsplasser  for personalet.

Fra vestibylen går den luftige hovedtrappen, opphengt i rustfrie stålstag og med eik vanger, opp til ekspedisjonen. Her har en felles garderobe og felles skranke for barn og voksne. Utlånsdisken er utformet med henblikk på Remington Rands fotomekaniske utlånsappart som vil bli installert i løpet av sommeren 1963.

Musikkanlegget, som er stereofonisk, betjenes fra "mixerbord" i ekspedisjonen hvor en har kabinett for båndspiller og to platespillere og hylleinnredning for det diskotek en så smått er i gang med å bygge opp. Avlyttingen foregår via høretelefoner i biblioteksalen og studiecellene eller via høytalere som finnes både i møterom i underetasjen og i studiecellene.

Avisleserommet, som ligger vis-à-vis ekspedisjonshallen og er atskilt fra denne med glassvegg, har tre bekvemme sittegrupper med lave bord og til sammen 10 dype stoler i eik med lener og trukket med gult ullstoff. Stolene er produsert av NHK Møbelfabrikker og nyttes overalt for de lave sittegruppers vedkommende. Interiøret ellers består av en miniatyrpeis med koppertekt kappe og 2 fag veggreoler med 4 hyller for dagsaviser og 4 for populære tidsskrifter samt 2 hyller nederst for quick-reference-stoff. Ingen annen avdeling i biblioteket øver så sterk tiltrekning på publikum som denne avisstua, det faktum som kanksje delvis skyldes at også røykepausen kan legges hit.

Bak ekspedisjonen finner en 2 kontorer, toalett og garderobe for personalet samt spiserom. I tillegg til moderne kjøkkenutstyr ellers og til udelt glede i gammeldags sommervarme, er det siste også forsynt med kjøleskap.

Til venstre for ekspedisjonshallen og i hele bygningens lengde (30 m) ligger biblioteksalen (ca 275 kvadratmeter). Når en ser bort fra to små forskerceller med dobbelte dører og nesten 100pst. lydtette, er her ettromsprinsippet konsekvent gjennomført. Barneavdelingen har sydvendte vinduer og gir med sin småbarnskrok, 5 faste skriveplater og 2 solide langbord med tilhørende benker, muligheter og livsrom for ulike aldersgrupper og bibliotekaktiviteter. I det gamle biblioteket hadde en bare plass til en enkelt fattigslig reol for barnebøkene. Derfor har intet kunnet glede oss mer denne første tiden enn å se hvor spontant og selvfølgelig barna har funnet seg til rette i nye rommeligere omgivelser.

Fordelt i båser langs vindusvegg har en faglitteraturen, delvis og forsøksvis oppstilt i interessegrupper. Gruppen sport og hobby er forøvrig kombinert med tenåringenes eget hjørne. I glassmontre har en mulighet for utstillinger i tråd med de emner gruppene representerer. Tidsskriftene følger interessegruppene. All skilting er utført i sortmalte bokstaver på gjennomsiktig glass.

Skjønnlitteraturen er plassert i frittstående gulvreoler, og både mellom disse og i de små "fagsalene" har en intime sittegrupper. De tolv leseplassene er lagt til nordvendt del av lokalet.

Alt inventar, innredning i ekspedisjonen, etc. samt Reska-reolene er levert av Kielland & Co., Oslo og kommer på rundt regnet 115 000 kroner. I publikumsavdelingene bruker en nyeste type reoler i sortlakkert firkantrørkonstruksjoner og med bokstøtter, åpne konsoller og forkantlist likeledes i sortlakkert stål. Hyllebrettene er i gråhvitt stål. Den rimeligere type reoler som er valgt til magasin, har gråhvite stålkonstruksjoner og tette konsoller. For innbundne avisårganger er den såkalte Reska byggereol eller lagringsreol med stålprofiler og hyllebrett av harde trefiberplater funnet meget brukbar. Katalogskapene er i eik.

Bygningen er utstyrt med bokheis (Reber-heis) og via intern trapp har biblioteksal og kontorer forbindelse med magasin.

Biblioteket oppvarmes med termostatstyrte panelovner plassert under vinduene. Taket i vindfang har Eswa-matte.

I biblioteksalen hvor kravene til god og riktig belysning er spesielt store, er en kommet fram til en kombinasjon av glødelamper i ringarmatur, lysstoffvinduer under overlysvinduer og opphengt i klaser, luftige såkalte "Satelittpendler". I tillegg til denne takbelysningen har en særskilt reolbelysning med armatur for lysstoffrør påmontert reolene. Denne belysningsformen er ikke brukt under de lave takpartiene ved vindusvegg hvor almenbelysningen ansees for å være tilstrekkelig. Sivilingeniør Bjørn Bjørnvold, Porsgrunn, konsulent for de elektriske installasjonen i bygget, har utformet denne særskilte reolbelysningen., som ved siden av å gi godt lys til bokryggene også bidrar til å skape intimitet omkring den enkelte reol.

Samlede kostnader for nybygget beløper seg til rundt regnet 1 mill. kroner.

Utførende arkitekter har vært Børve og Borchenius, Porsgrunn, som har formådd å skape en arkitektonisk vakker ramme om bibliotekets funksjoner og har vist sjelden forståelse av disse.

Fram til flytting fra byen sommere 1960 var daværende statsadvokat Harald Siderow Nordgaard byggekommitéens formann og gjorde i likehet med sin etterfølger, disponent Johan Heisholt, en enestående iherdig innsats for byggesakens løsning.

Skien har i dag ca. 15.500 innbyggere. Biblioteket rår over en bokstamme på omlag 25.000 bind, og en regner med at bygningen skal gi rom for henimot det dobbelte. En har stillinger for 4 bibliotekarer (inkl. sjefsbibliotekaren), 1 kontorist, 1 kontorassistent og 2 deltidsansatte bibliotekassistenter som hver arbeider 17 timer ukentlig. Åpningstiden er fra kl. 11 til kl. 20, men i sommermånedene lukker en foreløpig kl. 19.

Storkommunene Skien som fra 1. januar 1964 vil være et faktum, får et innbyggertall på ca. 45.000 og vil utvilsomt komme til å stille store krav også til biblioteket. Ikke minst av den grunn har en selvsagt en rekke ønskemål for den videre utbygging og utvikling av biblioteket, men for den hemsko som kummerlige lokalforhold har vært for bibliotekvirksomheten, kan nå Skien regne seg lykkelig befridd.

Fra åpningen

Det var med berettiget stolthet og glede Skien den 19. april innviet det nye bibliotekbygg i nærvær av ca. 70 gjester, representanter for kommune, fylke og stat, og for de firmaer som hadde vært engasjert ved reisningen av bygget.

Ved en omvisning i bygget nevnte bibliotekstyrets formann, red.sekr. Håkon Fjelddalen at det hadde vært en lang og seig kamp før planene om nytt bibiliotek ble realisert. De første konkurranseutkast til nytt bygg daterer seg 57 år tilbake i tiden. Nå hadde man imidlertid endelig fått den byens og distriktets lesestue som kunne fylle de tomrom den rivende utvikling og tidens oppjagede rytme skaper hos oss alle.

Deretter orienterte sjefsbibliotekar Eli Knutsen om bibliotekets forskjellige avdelinger og de arbeidsoppgaver biblioteket nå vil bli i stand til å ta opp, og arkitekt J.L. Borchsenius fortalte om planleggingen og gjennomføringen av byggearbeidet.

Ved kommunens middag om kvelden redegjorde byggekommiéens formann, disponent Johan Heisholdt, for kommitéens arbeid og nevnte bl.a. at det ikke så ut til å bli overskridelser på bygget. - Ved den tradisjonelle nøkkeloverrekkelse uttykte ordfører Arnt Haraldsen sin glede over at byen nå har fått en kilde til større kulturell utvikling.

Selve innvielsestalen ble holdt av bibliotekdirektør Anders Andreassen som var overbevist om at driftsomkostningene ved det nye bibliotek utvilsomt vil gi gode renter. Om våre skoler kommer til å gi en aldri så god grunnutdannelse, vil alle voksne mennesker ha behov for ytterligere informasjon til sin personlige utvikling. Invielsen av biblioteket i Skien vil være en merkedag for norsk bibliotekvesen idet dette vakre nye biblioteket sikkert vil bety meget for utviklingen i hele Skiensdistriktet og gi biblioteksaken generelt en god puff fremover.

En rekke talere hadde ordet ved middagen og ga uttrykk for sine forventninger til biblioteket og det ble overakt mange gaver. Den stilfulle innvielsen sluttet med at forfatteren Tarjei Vesaas og lyrikeren Thor Thorsen leste av egne verker.

Skien har fått et bibliotek byen med rette kan være stolt av og alle bibliotekarer anbefales å avlegge det et besøk. Det er et usedvanlig pent håndverksmessig arbeid som er utført og hele bygget vitner om et grundig og effektivt samarbeid mellom byggekommité, arkitekter og sjefsbibliotekar.

Hentet fra: Særtrykk av Bok og bibliotek, nr. 4 1963, ved Eli Knutsen.

Ibsenhuset - Skien

utgitt av Skien kommune

Tanke på å reise et nytt Folkets Hus, eller Samfunnshus, i Skien ble tatt opp av byens fagbevegelse straks etter siste verdenskrig. Fagbevegelsen opprettet Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF) som skulle stå for finansieringen av prosjektet. (...)

AØF fikk håndgitt Skistredet 12 til formålet, og lot utarbeide flere idéskisser for nybygg. I 1962 gjorde Skien bystyre vedtak om å gå inn som aksjonær i selskapet som var stiftet med sikte på å reise bygget. Styret for A/S Samfunnshuset godkjente tegninger og planer for samfunnshus på den nordre del av Skistredet 12.... (...) Allerede i 1960 hadde kommunen vedtatt å reise et nytt bibliotekbygg på tomtens søndre del. Byggingen tok her til i 1962.

Ved utgangen av 1963 godkjente bygningsrådet byggemeldingen for Samfunnshuset. (...) I desember 1966 innbød følgende institusjoner til arkitektkonkurranse om et all-aktivitetshus - Ibsenhuset - i Skien: Skien Invisteringslag A/S, Ibsenforbundet, Ibsenfondet, AØF og Skien kommune. Konkurransen ble avgjort i april 1967.

Prosjekteringen tok til høsten 1968. Byggearbeidet startet i april 1971 og bygget sto ferdig til fastsatt tid 15. august 1973.

(...)

Fra 7. september og ut året 1973 har besøket vært slik:

Ibsenhuset er planlagt som et all-aktivitetshus for Skien og Grenlandsregionen, og har et naturlig oppland på ca. 100.000 mennesker.

Beliggenheten er ved Lundeparken i byens sentrum, med kort gangavstand fra torvet, bussterminalen og parkeringsmuligheter.

I umiddelbar nærhet ligger et gymnas, en ungdomsskole og Skien bibliotek, som Ibsenhuset har direkte forbindelse med. (...)

1. underetasje rommer (...) utvidelsen av biblioteket. Denne har intern forbindelse med biblioteket og er planlagt slik at utlånsavdelingen for barn og voksne er i Ibsenhuset, mens lesesalen er lagt i bibliotekets tidligere utlånsavdeling. På denne måten kommer bibliotekets utadvendte funksjon i direkte kontakt med Ibsenhusets miljø, mens lesesalen får rolige studieforhold.

Hentet fra: Ibsenhuset - Skien, 1974 ved Skien kommune.

Skien bibliotek mot år 2000

Av Torunn Helene Fredriksen

I 1990 bestod Skien biblioteket av hovedbibliotek og 12 filialer. Det høye antallet filialer var et resultat av kommunesammenslåingen 1.1.1964 da Solum og Gjerpen kommuner gikk inn i Skien kommune. Pr 1.1.99 gjensto hovedbiblioteket og 2 filialer: Klyve og Gulset. Fra 1. september 1997 ble det riktignok opprettet en filial ved Skien Kretsfengsel som administrativt er underlagt Skien bibliotek, men den er det staten som finansierer.

Personalet består i dag av 27 personer fordelt på 21,73 årsverk. På det meste var det over 40 personer ansatt ved Skien bibliotek.

Kommunens økonomi ble vesentlig dårligere på midten av 80-tallet. Det rammet selvfølgelig også biblioteket. Fram til da hadde biblioteket hatt ganske rause bokbudsjett. Boksamlingen bar lenge preg av de store kuttene man måtte godta. Fra 93-94 begynte det å bli litt romsligere økonomisk igjen. En ekstrabevilgning på 100.000 kroner i 1995 hjalp godt i riktig retning. I dag er biblioteket oppe på omtrent samme kronemessige nivå som på midten av 80-tallet, men siden antallet filialer har blitt beskåret så drastisk er det reelle bokbudsjettet langt større nå.

Ikke bare bøker

Aviser, tidsskrifter og mikrofilm har biblioteket kunnet tilby lenge. I løpet av de siste årene har det imidlertid kommet flere nye tilbud.

Fra 1990 begynte biblioteket å kjøpe inn lydbøker; bøker, først og fremst skjønnlitteratur, lest inn på bånd. I begynnelsen var tilbudet forbeholdt blinde, svaksynte og mennekser med lesevansker, men nå kan alle våre brukere låne med seg lydbøker hjem. Tilbudet er så populært at vi har måttet sette restriksjoner på lån: Kun 2 pr person med mindre man tilhører en av de opprinnelige brukergruppene.

Ved påsketider i 1993 begynte bibliotekets ansatte å konvertere kortkatalogen til edb på det gjennomprøvde biblioteksystemet Bibliofil. 28.1.1996 var flesteparten av bøkene lagt inn og utlånssystemet kunne tas i bruk. Bibliotekets tjeneste ble vesentlig forbedret og effektivisert ved innføringen av utlånssystemet: Man kan til enhver tid se om en bok er inne eller ikke ved å sjekke på skjermen. Bøkenes omløpshastighet har økt pga. de nye purrerutinene. Det har igjen ført til at ventelistene blir hurtigere ekspedert og at publikum oftere finner bøkene på hylla. For de ansatte har det blitt mindre rutinearbeid. Muligheten for å fornye utlånte bøker over telefon er et typisk eksempel på en service man nå kan tilby som det tidligere var umulig å gi.

Høsten 1998 begynte vi å låne ut video. Det har ført til at biblioteket er blitt oppdaget av en helt ny brukergruppe. Man har først og fremt satset på å kjøpe inn filmatiserte bøker og gamle, norske spillefilmer til voksenavdelingen, mens barneavdelingens tilbud er langt bredere.

Fra mars 1999 fikk publikum tilgang på internett på biblioteket. Det ble muliggjort etter en ekstrabevilgning på kr 100.000 i 1998.

THF 28.5.1999